Søk

En skuffende dag..

I dag har vært en litt tung dag å fordøye. For jeg hadde vel kanskje litt høye forhåpninger til hva vi skulle komme frem til. Men sånn ble det ikke. I dag har jeg vært på Rikshospitalet og fått en ny konsultasjon på kinnet mitt. Som jeg har skrevet tidligere gikk ikke alt etter planen når jeg skulle fjerne fødselsmerker mitt. Og derfor ble ikke alt som jeg kanskje hadde tenkt. Det mangler noen små finjusteringer som jeg sikkert ser bedre enn andre, men de plager meg. Så jeg var der før jul i November og fikk en konsultasjon hvor det ble snakk om en fett transplantasjon. Og dette ga jo meg da et håp om at den siste såkalte "finishen" skulle bli gjort. Slik blir det altså ikke....

For i dag under min andre konsultasjon med kirurgen min som har fulgt meg opp og gjort alle tidligere inngrep ville ikke han si seg enig i at dette ville være en god idè. Han mente at risikoen for at det ikke ville bli bra var for stor og at det generelt var for uforutsigbart. Det ble da snakk om andre alternativer for å rette opp det gjenstående. Han ville anbefale å fjerne ujevnhetene med et lite snitt til. Problemet der da er at arret vil bli litt lengre og nærmere øyet mitt. Arret er langt nok som det er, lengre enn jeg ønsket i første omgang så jeg var ganske rask med å si at det ikke var aktuelt. Vi kom da inn på dette med å heller fylle i enn å fjerne igjen. Men da ble det snakk på fillers i stedet for eget fett. Da jeg da kunne ha muligheten til å se over langen om det var noe jeg synes ble bra. Fillers er midlertidig og blir borte etter verdt. Så da slipper jeg bekymre meg for at resultatet skal bli permanent og ikke som først ønsket.

Men å ikke forlate sykehuset med en plan. Og i tillegg få beskjed om at dette ikke var noe sykehuset gjorde eller kunne dekke ble skuffelsen såpass stor på grunn av mitt store håp om en løsning. Jeg hadde med meg begge foreldrene mine. Da de er mine største støttespillere og har stått sammen med meg i dette i alle år siden jeg kom til. Og vi hadde noen ganske stille minutter når vi satte oss i bilen og dro. Jeg orket ikke snakke. Og jeg skal si det som det er, at jeg kjente håpet inni meg ble knust. Det kjentes litt som kjærlighetssorg når jeg begynte gråte. Når alt man har sett for seg og planlagt ikke blir noe av. Det bare ender brått. Jeg har derfor trengt tid for meg selv i dag etter dette og ikke vært ute av rommet mitt omtrent. Jeg har bare villet være alene. Rett og slett fordøye det hele. Hva som skjer videre vet jeg ikke. Jeg fikk beskjed om å undersøke klinikker som utfører disse injeksjonene og som driver med ansikts fillers. Og det vil jeg nok. Men det vil nå ta mye mer tid, ressurser og jeg føler jeg har måttet rykke tilbake til start. Jeg håper det ordner seg. Men akkurat nå kjennes det veldig sårt og tungt. -Cecilie Hansen (Sessahansen)

Kontakt 
Har du spørsmål om samarbeid, kommer fra en fortetningsvirksomhet som ønsker annonsering eller bare har et spørsmål du ønsker å stille meg ? Send meg en e-post så svarer jeg forløpende! 
FOLLOW @ INSTAGRAM

© 2023 by Annie Branson. Proudly created with Wix.com